Hvordan utvikler arbeidsmarkedet seg fremover?

Etter koronakrisen går vi inn i en periode med både høy arbeidsledighet og mange ledige stillinger, ifølge deltakerne på ManpowerGroup Forum. Hvorfor klarer ikke arbeidsgiverne og -takerne å finne hverandre?
Simen Markussen ManpowerGroup Forum

Temaet for nyeste ManpowerGroup Forum, et digitalt forum om arbeidsliv arrangert hvert kvartal, var hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg etter koronakrisen.

150.000 er fortsatt arbeidsledige etter krisen. Samtidig ønsker arbeidsgiverne å ansette flere i fjerde kvartal enn på minst 18 år, ifølge ManpowerGroups nyeste arbeidsmarked. Likevel sliter arbeidsgiverne med å fylle stillinger. 66 prosent har problemer med å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse, ifølge undersøkelsen. Til tross for flere jobbannonser, opplever også jobbsøkeportalenFinn en nedgang i antall søknader per stilling. Hvorfor klarer ikke arbeidsgiverne å fylle stillinger med så mange ledige? Hva vil skje med dem som fortsatt står utenfor jobb? Og hva kan arbeidsgiverne gjøre for å gi søkerne kompetansen de trenger? 

Det var blant temaene som ble diskutert av arbeidsmarkedsforsker Simen Markussen fra Frischsenteret; Christopher Ringvold, leder for Finn Jobb; Ketil Risberg, direktør for Manpower Academy; Thomas Tømmernes, leder for IT-sikkerhet i Atea; og Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup Norge.

Forumet gikk av stabelen fredag 17. september og over 250 seere fulgte sendingen.

Se hele ManpowerGroup Forum her 

Flere blir stående utenfor arbeidsmarkedet

Seniorforsker ved Frischsenteret Simen Markussen, hovedtaleren under arrangementet, er regnet som en av Norges fremste arbeidsmarkedsforskere. Han er bekymret for at mange som har mistet jobben under korona ikke vil komme tilbake i jobb.
– Arbeidsledigheten er rundt halvannen ganger så høy som i 2019. Hvis vi tenker oss at det er rundt 150.000 arbeidstakere som står utenfor arbeidslivet, er det faktisk en betydelig andel av dem som vi kan forvente at ikke kommer tilbake igjen, fortalte Markussen.
Markussen viste til tidligere forskning på hva som skjer med folk som mister jobben på grunn av konkurser. Selv om disse blir ledige fordi jobben blir borte, ender en betydelig andel, rundt 10 prosent, opp som uføre. Det er det flere grunner til.
– Det dreier seg noe om at det å miste jobben kan ha helsekonsekvenser. Det kan gjøre at man blir deprimert eller føler seg mindreverdig. Men det kan også være en del arbeidstakere som har klart å leve med helseproblemer, men som sliter med å få til det samme i en ny jobb.
Han fortalte at forskerne finner lite av såkalte «sosiale gradienter» i hvem som mistet jobben under korona. Det vil si at hvem som mistet jobben i liten grad var linket til sosioøkonomiske faktorer som familiebakgrunn, utdanningsnivå og inntekt. Ser man derimot på hvem som fortsatt er ledige, finner man mye brattere sosiale gradienter.
– I mars 2020 ble Gud og hvermann ledige. Det var ikke individuelle forhold som avgjorde hvem som mistet jobben. Hele bransjer stengte ned, masse bedrifter permitterte. Så begynte folk å komme tilbake til jobb igjen. Men den prosessen var nok ikke like tilfeldig. 

Må bli bedre på inkludering
Selv om omfanget av arbeidsledige er mindre enn da krisen var på sitt verste, har det blitt vanskeligere å få dem som fortsatt står utenfor tilbake i jobb, fortalte Markussen.
– Inkluderingsutfordringene vi hadde før krisen er her fortsatt. Den svakheten blir ekstra alvorlig når vi ser ut til å øke beholdningen av dem som står utenfor arbeidslivet som følge av koronakrisen.
Ifølge Markussen er det mange fallgruver man kan gå i når man skal få folk tilbake i jobb. Det er stor forskjell mellom kompetansen folk har og kompetansen arbeidsgiverne trenger, og arbeidstakere fra hele Europa konkurrerer om de samme jobbene. Dermed kan tiltak som bare øker etterspørselen ende opp med ikke å ha noen særlig effekt på ledigheten.
– Det viktigste tiltaket er å gjøre personer utenfor arbeidsstyrken mer attraktive, og gjøre veien inn i arbeidslivet lettere. Her kan faktisk bemanningsbransjen spille en viktig rolle. Det andre handler om kompetanse. Det er ikke så enkelt som at vi har ledige jobber og ledige arbeidstakere. De må passe sammen kompetansemessig, og det gjør de ofte ikke.

Arbeidsgivere bør satse på utdanning

Etter Markussens foredrag var det en paneldiskusjon der Christopher Ringvold, leder for Finn Jobb, Ketil Risberg, direktør for Manpower Academy, og Thomas Tømmernes, leder for IT-sikkerhet i Atea, delte sine erfaringer med arbeidsmarkedet etter korona. Ifølge dem har det blitt vanskeligere å få tak i arbeidstakere med rett kompetanse, selv om det er flere arbeidsledige.
– Det er nesten en eksplosjon i antall utlyste stillinger på Finn, og ekstrem etterspørsel etter arbeidskraft. Samtidig er det et vesentlig dropp i antall søknader per stilling, fortalte Ringvold.
Når arbeidstakerne mangler den formelle kompetansen arbeidsgiverne trenger, må arbeidsgiverne selv bli bedre på å lære dem opp, mente Risberg fra Manpower Academy.
– Det handler om å ha flere annonser som spør etter mennesker, personlige egenskaper, hva du vil og hvor du vil hen. Så må du få dem som er engasjert i det til å søke, og gi dem den kompetansen som kreves.