Hvordan håndterer vi innvandringsbølgen?

Hvordan håndterer vi innvandringsbølgen?

Kampen om jobbene blir stadig hardere og arbeidsgivere er nå i en situasjon med bedre tilgang på arbeidskraft enn på lenge. Hvordan får vi likevel arbeidsgiverne til å vurdere å ansette innvandrere? Det var tema på ManpowerGroup Forum 10. mars. Både NAV og NHO var på plass for å diskutere hvordan vi sikrer et best mulig samarbeid mellom NAV, bedrifter og bemanningsbransjen i tiden fremover.

Arbeid som integrering

Lisbeth Fransplass, assisterende arbeids- og tjenestedirektør i NAV, og Alf Åge Lønne, avdelingsdirektør i NHOs arbeidslivsavdeling, var skjønt enige om at arbeidspraksis er den viktigste faktoren for integrering.

– Vi må identifisere tidlig hvem som er aktuelle for det norske arbeidsmarkedet, gjennom å kartlegge bakgrunn og kompetanse mens de er på mottak. Arbeid er grunnlaget for velferd, både for samfunnet og for den enkelte. Dette er suksesskriteriet for at innvandringsbølgen skal oppleves som en ressurs og ikke en belastning, ifølge Fransplass.

Unngå passivitet

Å unngå passivitet er for henne en viktig suksessfaktor.

– Vi må lage et hurtigspor for å få flyktninger raskt ut i arbeid. I dag er det for mye byråkrati og fare for innlåsing i systemet som gjør at det kan ta mange år før en flyktning på mottak får mulighet til jobb. Vi kan ikke ha en situasjon der arbeidsføre flyktninger blir sittende på mottak i årevis, sa Fransplass.

Lønne la vekt på at vi er i en ekstraordinær situasjon i det norske arbeidslivet, med høyere arbeidsledighet og lav sysselsettingsvekst.

– Vi har ikke de 50.000 ledige jobbene vi skulle ønske vi hadde for å få flyktninger raskt i arbeid. Arbeidslivet er den viktigste arena for integrering og læring, og arbeidspraksis må være hovedregelen for dem som kommer til Norge. Det er LO og NHO enige om, sa Lønne.

Må komme i gang

Han pekte på hvor viktig det er å sette inn tiltak for å øke sysselsettingen blant unge under 30 år, blant både etniske nordmenn og flyktninger.

– Altfor mange under 30 år står utenfor arbeidslivet i Norge. Selv med solid vekst har vi ikke klart å gjøre noe med dette de siste 10 årene. Du kan omtrent bruke så mye penger du vil på å få ungdom ut i jobb, og det vil likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt, ifølge Lønne.

Han mener både staten og norske bedrifter må tørre å prøve nye løsninger.

– Kan vi ikke bare komme i gang, teste ut ideer og etablere pilotprosjekter? Vi må få trappa inn i det ordinære arbeidslivet til å fungere bedre, gjennom endringer i regelverket som gjør at flyktningene ikke taper rettigheter selv om de sier ja til arbeid mens de er på mottak. Introduksjonsprogrammet må inn i NAV-kontoret for å få arbeidsrettede tiltak raskt på plass. Bemannningbransjen kan være en god vei inn i arbeidslivet for mange, også for flyktninger, sa Lønne.

Også Fransplass nevnte bemanningsbransjen som en viktig aktør i håndteringen av flyktningstrømmen.

– Midlertidighet er ofte inngangsporten til en fast plass i arbeidsmarkedet. Vi har forutsetningene for å lykkes, kunnskapene for å lykkes og vi må vise dem som kommer tillit.