Fungerer etter- og videreutdanning?

Fungerer etter- og videreutdanning?

Norge er i europatoppen når det gjelder å ta etter- og videreutdanning. Gjør etter- og videreutdanning oss rikere, eller tar vi det fordi vi er rike? Seniorforsker Simen Markussen forsøkte å gi noen svar på ManpowerGroup Forum.

Markussen er seniorforsker ved Frischsenteret og leder Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning. Utvalget har fått i oppdrag å kartlegge Norges behov og muligheter på området, og å foreslå tiltak som kan heve kompetansen til norske arbeidstakere.

– Store omstillingsbehov og økt levealder med lengre arbeidskarrierer gjør at vi må se på hvordan etter- og videreutdanningen fungerer, og hvordan den eventuelt kan forbedres. Vi spør blant annet: Hva er effektene av etter- og videreutdanning? Bør incentivene til utdanning ligge hos arbeidsgiver eller arbeidstager, og hvilke ordninger kan og bør staten innføre, sier Markussen.

Han presenterte problemstillingene utvalget står overfor på ManpowerGroup Forum i Oslo Konserthus.

Ser til andre land

Det er interessant å se fra statistikken over andre land at det er en sammenheng mellom produktivitet og etter- og videreutdanning. Norge er i europatoppen når det gjelder å ta etter- og videreutdanning, selv om vi har ganske få ordninger i Norge for å fremme det.

– Noe av utvalgets arbeid nå er å se hva andre land gjør for å fremme etter- og videreutdanning, sier Markussen.

Der trekkes ofte Danmark frem som et foregangsland. Danskene har et fondsbasert system der både individer og virksomheter kan søke om støtte til etter- og videreutdanning, både til direkte kostnader, lønn og vikar. I Nederland har de et system med skattefradrag for individuelle kostnader.

– En mulig reform i Norge kan for eksempel baseres på tiltak for å styrke etterspørselen gjennom skattefradrag, fond eller stipender. På tilbudssiden må vi kartlegge om dagens tilbud er godt nok og om det er hindre i veien for bedre tilbud. I tillegg må vi spørre om offentlig støtte skal forbeholdes formell opplæring, og om det skal være større muligheter for å ta utdanning mens man mottar ytelser fra NAV.

Ligger ansvaret hos arbeidstaker eller arbeidsgiver?

– Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad etter- og videreutdanning faktisk påvirker produktivitet og lønninger, men det finnes en del dokumentasjon på at ordinær utdanning har høy og økende avkastning, sier seniorforskeren.

Han forteller at ved ordinær utdanning er avkastningen på inntekt av ett år ekstra fulltidsutdanning rundt 10 prosent.

Det er derimot vanskeligere å konkludere på gevinstene av mer etter- og videreutdanning.

– Men for eksempel forskerne Konings og Vanormelingen mener at ti prosentpoengs økning i ansattes deltakelse i etter- og videreutdanning medfører to til tre prosents økning i produktivitet.

– Og hvilken effekt har det på de ansattes lønn?

– Mange studier viser svake effekter, mellom ingen og liten effekt. At produktiviteten øker mer enn lønnen tyder på at det er arbeidsgiver som høster en del av gevinsten ved etter- og videreutdanning, sier Markussen.

Legger frem resultatene til sommeren

Partene i arbeidslivet, utdanningssektoren og kursleverandører viser stor interesse for utvalgets arbeid. Nå vil utvalget arbeide frem mot 1. juni 2019 med å ferdigstille utredningen.

– Vi kommer til å levere en NOU til Kunnskapsdepartementet til sommeren. Det er et langt lerret å bleke, og vi er veldig åpne for alle innspill, sier Markussen.

Han avslutter med å oppfordre alle interesserte til å lese mer og gi innspill på https://www.kompetansenorge.no/evu.